Byggautomasjon er styringen som holder varme, ventilasjon og lys i gang uten at noen må trykke på en knapp. Slik henger delene sammen.
Byggautomasjon er samlenavnet på utstyret og programmene som styrer de tekniske anleggene i et bygg av seg selv. Ventilasjonen starter før folk kommer på jobb, varmen går ned om natten, og driftslederen får en alarm når en pumpe stopper. Den sentrale delen kaller vi i Norge et SD-anlegg, kort for sentral driftskontroll.
Standarden NS-EN ISO 16484 beskriver det som automatisk styring, overvåking og optimalisering av byggets tekniske installasjoner. I praksis er det et lag med små datamaskiner mellom menneskene i bygget og maskinene i teknisk rom.
Følere og pådrag ute i bygget
Nederst ligger følerne som måler temperatur, fukt, CO₂, trykk og om det er folk i rommet. Ved siden av dem står utstyret som gjør selve jobben: ventiler, spjeldmotorer og frekvensomformere som styrer viftene.
Undersentralene i tavlene
Undersentralene, også kalt DDC-regulatorer eller kontrollere, sitter i tavler rundt i bygget. De leser følerne, kjører reguleringen og tidsprogrammene, og sender signal ut til ventiler og vifter. En god undersentral holder anlegget i gang selv om toppsystemet er nede. Siemens PXC og Schneider AS-P er vanlige eksempler.
Toppsystemet
Toppsystemet er skjermbildet driftslederen bruker. Der ser du bilder av anleggene, alarmer og trender, og der endrer du settpunkter og tidsprogram. I Norge møter du ofte Siemens Desigo CC, Schneider EcoStruxure Building Operation og Niagara.
Hva som kobles på
- Ventilasjon, varme og kjøling, inkludert varmepumper og gulvvarme
- Lys, ofte over DALI eller KNX, med bevegelsesfølere og dagslysstyring
- Persienner og solskjerming
- Målere for strøm, fjernvarme, kjøling og vann
- Adgangskontroll, som kan sette bygget i dag- eller nattmodus
- Signaler fra brannalarmen, så spjeld lukkes og røykventilasjon starter
- Status og feil fra heiser
Hvordan delene snakker sammen
Utstyret fra ulike leverandører snakker sammen gjennom åpne standarder. BACnet er den viktigste mellom undersentraler og toppsystem. KNX er vanlig for lys og romstyring. Modbus brukes til energimålere og frekvensomformere, og M-Bus til varme- og vannmålere. Forskjellen på de to største har jeg skrevet om i BACnet eller KNX?.
Det de færreste tenker på
For tjue år siden sto anlegget for seg selv i teknisk rom. I dag henger det ofte på samme nett som resten av bygget, og leverandørene kobler seg til utenfra for å gjøre service. Det gjør driften enklere. Det betyr også at noen bør vite hvem som kan komme inn, og det er sjelden eieren. Det er den delen jeg jobber med.
Vil du vite hvordan det står til i ditt bygg?